Å være gravid: Gjennomtenkte, gode svar på spørsmål fra omgivelsene
Kjære alle med frø i magen: Jeg vet hvordan dere har det. Jeg la på meg over 30 kg på 9 mnd. Nåla stoppet på 100 kg! Jeg hadde vann, som de kaller det, i armer, ben, kinn og føtter. Jeg gikk ikke, jeg rullet. Jeg passet ikke crocks i størrelse 43, jeg passet ikke gravidklær i str. 46. Snekkerbukse kunne jeg se langt etter, og det som skulle være lette blomstrete sommerkjoler satt mer som et pølseskinn på kroppen. Jeg sov med hodet høyt p.g.a. halsbrann, og bena høyt p.g.a. vannansamlinger. Jeg husker at jeg tenkte på hvor heldig jeg var som klarte å puste litt, der jeg lå i vinkel, ett hundre prosent stasjonært mellom et berg av puter.
Folk stirret ikke - de stoppet og stirret. Jeg følte meg feminin på linje med the Bearded Lady, og kunne sikkert stått ved hennes side i sirkusmanesjen. Helt ærlig. Jeg hatet det mer enn noe annet, dette å ha en kropp inni kroppen min, som tok over det jeg engang hadde av spenst, kvinnelighet og energi.
HVA HAR JEG GJORT, tenkte jeg, hver gang jeg så meg selv i speilet. Kroppen min gikk igjennom forandringer som føltes femti ganger verre enn trassalder, pubertet og forstoppelse på én gang. Nei, graviditeten var ikke planlagt. Du hadde helt rett i det du tenkte der. Jeg ville ha en baby, men jeg hadde ikke anelse om hva jeg gikk til. Og jo mer magen vokste, ja, jo mer skjønte jeg at nå var jeg rett og slett doomed, doomed, DOOMED. Dagene gikk sakte, mens jeg ventet på det som føltes som det skulle bli Den Store Eksplosjonen.
Jeg håper det kan være til trøst for deg som nå sitter med kulemage og tenker litt på "midjen" som er borte. Om ikke annet kan det kanskje få deg til å le litt.
Gravide får ganske sikkert, enten tidlig eller sent i sitt 9 måneder lange svangerskap, høre de kjente og konkluderende (og sikkert velmenende) kommentarene. De er mange, de er uten mening, og utbrytes gjerne etter en lang stirreseanse rettet mot din svangre og struttende mage, dine moderlige hofter og bryster, og dine runde, røde kinn.
Jeg har derfor laget noen forslag til hva den gravide kan svare, neste gang noen ser sitt snitt til å pøse ut velmenende morsomheter:
"Oi, så stor du har blitt!" (Andre varianter er gjerne; "Oi så SVÆR, BRED, RUND du har blitt!")
-Ja, det er ganske vanlig å bli bred når man går gravid, hva er din unnskyldning...?
"Ser det på hele deg, særlig i ansiktet!
-Ja, du er litt rødlig selv, har du hatt en hyrdestund nylig?
-"Jeg kan tydelig se på magefasongen at du venter en gutt/jente!"
-WOOO! MAGI! Har du vurdert en karriere som synsk tulling?
"Du spiser vel godt for tiden, eller?"
-Faktisk, så tar babyen plass i magen, så derfor klarer jeg ikke å presse i meg like mye mat som deg! ...Og jeg får definitivt ikke plass til den tørre sjokoladekaka der (laget selv du liksom.... din karrierekjerring....hrmf)
"Går graviditeten greit, du jobber vel fullt enda...?"
-Så hyggelig at du spør! Kvalmen har nesten gått over, så jeg spyr ikke mer enn annenhver dag nå. Det verker konstant i bekkenet, og ryggen er et eget kapittel. Jeg må tisse 8 ganger hver natt, og det er vanskelig å finne hvilestilling pga halsbrannen. Bena er hovner opp, det samme gjør fingrene. Jeg har ganske mye leggkramper, og når jeg ikke har det, får jeg gjerne noen kraftige spark fra babyen der inne, som resulterer i gnagsår på ribbbena. For ikke å snakke om forstoppelse, hodepine, svimmelhet, ømme bryster, og dårlig hukommelse. Jeg er konstant i følelsesmessig ubalanse, og er trist og (drepende...!) sinna om hverandre. Hva sa du, om jeg jobber fullt....? ( smiler pent og avsluttende).
Et annet irritasjonsmoment for den gravide, er kjente og ukjente mennesker som tillater seg å stirre merkelig uforskammet hardt og lenge på din mage og din gravide kropp, som om den var kommunal eiendom. Noen er også så frekke at de plasserer hender på magen din, uten å spørre om å ta på (din kropp). Istedet utbryter de et uforstyrret "sparker den?" mens de smiler ivrig.
"YES, beware of the monster in there, moahaha" (Lener seg truende mot personen som beføler magen)
"YES, beware of the monster in there, moahaha" (Lener seg truende mot personen som beføler magen)
Når det gjelder stirrerne, som befinner seg på gaten, på kjøpesenter, i nabolaget, på jobb; stort sett over alt, er det ikke stort annet å gjøre enn å ta av seg solbrillene, og stirre like hardt tilbake. Har du en ordentlig "feel-fat"-day (som det er mange av), kan det være fristende å åpne øynene voldsomt ( som i filmen "scream"..) og sette blikket i den nysgjerrige for å virkelig tydeliggjøre hva du mener om deres nøye observering.
Jepp, det krever sin kvinne å være gravid og offentlig eiendom. Det gjelder å bruke oppfinnsomheten og gjøre nytte av de ville hormonene når man skal svare for seg - enten det er det ene eller det andre spørsmålet. Bedrevitere og nysgjerrige tapere får finne seg i å bli glefset til av en løvinne som er dypt konsentrert og opptatt med den største jobben i livet. Vi bærer frem livets største forunderlighet. Stå på, dere formfulle....
Å være gravid: Hormonflodhest på stranden
En av de mest interessante episodene i løpet av de ni månedene jeg levde i kroppen til en kvinnelig sumobryter, skjedde på den lokale stranden. Jeg hadde nettopp sjokkert naboene med mitt store åsyn, der jeg skjærte gjennom vannoverflaten med mine 100 gravide kilo, sliten og svett etter en lengre svømmetur.
Nyter og er tilstede i øyeblikket
Deretter hadde jeg inntatt stranden og gravd et stort hull herfra til Beijing, for å få plass til min store, runde, gravide mage. Der lå jeg rimelig stasjonært, med appelsinhudrumpa i været, og øvde jeg på mindfulness. Jeg forsøkte å nyte et fredfullt øyeblikk i ett med naturen, tilværelsen, den drepende varmen og den nådeløse tyngdekraften som presset mine indre organer ned mot moder jord.
Deretter hadde jeg inntatt stranden og gravd et stort hull herfra til Beijing, for å få plass til min store, runde, gravide mage. Der lå jeg rimelig stasjonært, med appelsinhudrumpa i været, og øvde jeg på mindfulness. Jeg forsøkte å nyte et fredfullt øyeblikk i ett med naturen, tilværelsen, den drepende varmen og den nådeløse tyngdekraften som presset mine indre organer ned mot moder jord.
"Splatt" sa det, og en kongle traff traktorrumpa mi. Jeg kjente sinnet og hormonene kravle seg vei fra livmoren og opp mot lillehjernen, og det rykket i storetåa. Men jeg telte til ti, blåste bort et svett hårstrå fra det lubne ansiktet mitt, og forsøkte å ignorere tenåringsguttene som tilsynelatende hadde det svært morro.
"SPLATT" sa det igjen. En større kongle traff de mer sensitive fettlagrene på rumpa mi, ja denne gangen kjente jeg det faktisk litt. Igjen kjente jeg sinnet rumle inni meg, og babyen i magen vred på seg, i forventet lojal enighet med sin mor.
"SPLATT!" AAAARH! De...der......Pupillene mine utvidet seg, og jeg pustet tyngre, i noe som nærmet seg kampokse-stil. Jeg reiste opp min store, gravide kropp. Ristet av meg sand og den lokale faunaen av insekter. Vagget med mage og hengepupper med strake skritt mot de ufyselige, kvisete 12-åringene.
"Jeg skal lage mager kyllingkjøttdeig av den stygge, spinkle tenåringskroppen din"
Deretter satte jeg et blikk i dem, og skrudde instinktivt på min dypeste stemme... "SLUTT. MED DET DER. NÅ. ELLERS....".
Deretter satte jeg et blikk i dem, og skrudde instinktivt på min dypeste stemme... "SLUTT. MED DET DER. NÅ. ELLERS....".
Oi, oi, oi. Det ble stille. Småungene i strandkanten la fra seg strandspadene og stirret. Stranden holdt pusten. Måkene slapp taket i gamle pølsestumper og fløy til sjøs.
Jeg tok et dypt åndedrag, snudde meg og gikk tilbake til hullet mitt. Strøk magen beskyttende med den feite, vannfylte hånda mi og tenkte i samme øyeblikk på et passende mellomnavn til babyen. Guttene forsvant, og magen og meg fikk være i fred. Så, så, lille venn, det går bra hvis du gjør som jeg sier, hvisket jeg til gutten inni kulemagen.
Å være mamma: Kolikk til besvær, 30 tips for å roe ned babyen
Din verste frykt er et faktum. Babyen har kolikk!
Skrik er barnets eneste språk når det nettopp er kommet ut av mors mage. Barnet prøver å formidle noe. Men ærlig talt. Det skal mye synskhet og gjetting til for at vi skal klare å forstå hva.
Skrik er barnets eneste språk når det nettopp er kommet ut av mors mage. Barnet prøver å formidle noe. Men ærlig talt. Det skal mye synskhet og gjetting til for at vi skal klare å forstå hva.
Hverdagen gått fra pastellfargede illusjoner om fredfulle trilleturer, til en uutholdelig realitet av ustoppelig høylytt tortur. Hvor er den lille søte babyen som smiler og gurgler og sover? Har jeg født dette monsteret? HVA GJØR JEG?
Desperasjonen kryper oppover ryggraden og menger seg med hodepinen.
Til tross for at verken skrikingen eller "bli-kjent-fasen" ikke er over: Du elsker den lille bylten så uendelig mye. Du vil så gjerne hjelpe. Ta bort smerten.
Og du få fred. Stillhet. Og søvn. Nå. Fortvilelsen vokser i takt med melkesprengen.
Til tross for at verken skrikingen eller "bli-kjent-fasen" ikke er over: Du elsker den lille bylten så uendelig mye. Du vil så gjerne hjelpe. Ta bort smerten.
Og du få fred. Stillhet. Og søvn. Nå. Fortvilelsen vokser i takt med melkesprengen.
Du er ikke alene!
Vi er mange som vet hvordan du har det nå. Det å bli mamma er en enorm overgang, omtrent som en pubertet, bare litt mer sjokkartet. Men når mini bare skriker, non-stop, er det lett å få en skyldfølelse som er verre i intensitet enn den siste pressrien. Det er ikke din skyld! De som indikerer det, kan få passe babyen et par dager.
Kolikk kan vare i noen uker. Noen måneder. Opp til et år.
Vi er mange som vet hvordan du har det nå. Det å bli mamma er en enorm overgang, omtrent som en pubertet, bare litt mer sjokkartet. Men når mini bare skriker, non-stop, er det lett å få en skyldfølelse som er verre i intensitet enn den siste pressrien. Det er ikke din skyld! De som indikerer det, kan få passe babyen et par dager.
Kolikk kan vare i noen uker. Noen måneder. Opp til et år.
Litt fakta om styggedommen:
Ordet kolikk stammer fra gresk "kolon"(tykktarm). Før var ordet "spedbarnskolikk" synonymt med mageknip hos barn.
Den moderne definisjonen på spedbarnskolikk, er intens og ofte utrøstelig gråt og uro som varer i mer enn tre timer i døgnet, i mer enn tre dager av uken, i mer enn tre uker.
Kolikken oppstår ofte når barnet er to-tre uker gammel, og varer oftest i ca tre måneder (derav ordet tre-månederskolikk). Kolikk er en tilstand, ikke en sykdom, og det er blitt anslått at 22.5% av spedbarn får kolikk.
Årsakene er det mange av. Disse er de mest vanlige:
-Umodent nervesystem.
Over 90 % faller innenfor denne kategorien. Livet utenfor Mammas Mage Spa & Resort kommer for brått på, og den enorme mengden av inntrykk fra den bisarre verdenen vi lever i, kan være vanskelig å ta inn.
-Umodent fordøyelsessystem. Vondt i magen, rett og slett. Litt som følelsen etter å ha spist for mye Chicken Tikka.
-Sure oppstøt. Noen som husker dette fra graviditeten?
-Røyking.
-Barnets personlighet. Kanskje du har født en fremtidig blå statsminister i en verden av rødgrønne. Meningsdannelse starter tidlig.
-Fødselsdepresjon
-En kombinasjon av disse.
Uansett årsak, kan du bedre problemet og gjøre hverdagen lettere for deg selv.
Her er 30 ydmyke tips som kan hjelpe i en desperat situasjon. Lykke til.
Her er 30 ydmyke tips som kan hjelpe i en desperat situasjon. Lykke til.
1. Få så mye avlastning du kan. Ta imot hjelpen når sjansen byr seg. De du stoler på kan passe babyen mens du krasjer i senga eller på sofaen. De du ikke ikke gir fullt så mye tillitt kan vaske huset ditt. Lage mat. Handle. Brette tøy. Bake en kake. Svigermor kan gå ut med søpla. Alle kan hjelpe deg med noe.
2. Slapp av - ro ned sinnet. Når babyen en sjelden gang sover lager du deg en kopp kamillete, setter på rolig musikk og forsøker å tømme hodet. Prøv ut forskjellige yogateknikker, spikermatte og andre avslapningsteknikker. Husk å øve på riktig pusteteknikk.
Babyen vil speile din litt mer rolige adferd.
Babyen vil speile din litt mer rolige adferd.
3. Unngå røyking - og unngå røykere.
4. Skaff deg et bæresjal. Med et sjal kommer babyen helt inntil deg, og hodet kan hvile også når du bøyer deg. Mange bæresjal er dyre - men du kan enkelt lage et selv! Kjøp 5 meter av et tykt, solid stoff med et motiv du liker, finn en passende bretteoppskrift, og du har et bæresjal. Slynge og sele er også fint.
5. Svøp barnets kropp litt stramt inn i et teppe. Dette er mye brukt i afrikanske land. Overgangen fra å ha det trangt og godt i mors mage, til at armer og ben nå flyr alle veier, er forvirrende for mange små. Det kan også hjelpe å lage et lite "rede" av sammenrullede hådklær i barnets seng, så det ikke kan bevege seg så mye. Heng opp en sengehimmel så er redet komplett.
6. Legg babyen i "kolikkgrepet". Dette hjelper barnet ditt med å kvitte seg med luft i magen som kan gi smerter. Legg den ene armen under babyen med håndflaten under brystet og mellom bena. Den andre handen legger du mellom skulderbladene for å stabilisere vekten. Løft babyen og hold han/henne inn mot siden av din kropp.
7. Skaff deg CD-en "ikke gråt"av Stein Simonsen. Denne er helt super. Den inneholder rare og summende lyder som f.eks bildur, regn og motorsag. Disse lydene minner om rumlingen i mammas mage, og kan roe ned babyen.
8. Noen du stoler på kan ta en kjøretur med babyen. Dette roer mange små, og de faller kanskje til og med i søvn. I mellomtiden kan du ta deg et bad. La rotet bare flyte. Svigermor kan rydde.
9. Ta med babyen på trilletur. Frisk luft er godt for begge. Kanskje det fører til at babyen sovner. Da kan du gå innom Kremmerhuset. Yeah right. Sov!
10. Legg noen bøker under de øverste sengebena, for å få en liten forhøyning til hodet. Hvis barnet sliter med halsbrann og sure oppstøt, kan dette hjelpe til med å holde magesyren på plass.
11. Bad babyen. Det varme vannet minner om mammas mage. Kanskje du får øyekontakt?
12. En vugge er gull verdt. Har du kun en babybag, gjør du følgende: sett to stoler ved siden av hverandre, tre et tykt, solid kosteskaft gjennom babybagens håndtak, legg endene på kosteskaftet trygt på stolene. Vugg i vei. Gjerne med foten. Vær forsiktig. Litt tidlig for Tusenfryd.
13. Babymassasje! Har babyen tydelig vondt i magen kan du massere magen. Massér i tarmens retning.
14. Kartlegg barnets uro/gråtemønster og legg opp dagen etter det. Ved å kose seg med barnet i de gode periodene på dagen, opplever mange foreldre at det er enklere å komme igjennom gråteperiodene.
15. Mitt mest absurde tips. Kjøp deg hørselsvern med innebygget radio.Du kan gi like god omsorg om du hører på Enya. Du kan bysse, skifte bleie og gjøre alt som du pleier - men du får hvilt ørene. Er du avslappet, er babyen det. Dans med babyen! Det utløser lykkehormoner.
16. Sukkervann er et gammelt råd som i nyere studier har vist seg å gi en beroligende og lindrende effekt på gråt og uro. For mange er dette det aller beste tipset. Helsestasjonen har oppskrift på dette.
17. Gi barnet "minifom" dråper (kjøpes på apoteket) før hvert måltid.
18. Sørg for at det er ro rundt deg og barnet når det skal ha pupp. Da sluker det mindre luft.
19. Gi barnet lunken ammete, kamillete eller annen grønn te.
20. Gir du morsmelkerstatning: forsøk å bytt til kumelkfri morsmelkerstatning. Fås kjøpt i store matvareforretninger.
21. Gir du morsmelkerstatning: forsøk spesialflaske, f.eks dr.Browns.
22. Er babyen over 3-4 mnd og grøtspiser, forsøk kumelkfri grøt. Du kan lage grøt selv av Maizenamel, eller du kan forsøke kjøpegrøt, f.eks Sinlac fra Nestlé. Fås kjøpt i store matvareforretninger.
23. Ammer du: Forsøk kumelkfri diett. 20% av kolikkbarna som blir ammet, blir bra dersom mor kutter ut melkeprodukter i sin kost.
24. Gi barnet litt maltekstrakt hver dag.
24. Gi barnet litt maltekstrakt hver dag.
25. Ammer du: Forsøk å kutte ut matvarer som kan gi luftbesvær/magevondt hos babyen. Eksempler på dette er løk, kål, gjærbakst, frukt, sterke krydder, erter, nøtter, reker/skalldyr, jordbær, kullsyre, sukkerfrie produkter, sjokolade. Kutt også ut koffein.
26. Ammer du - og føler det kommer lite melk fordi du er stresset og den lille blir utålmodig: Spør legen etter resept på Syntocinon nesespray. Den inneholder ammehormonet Oxytocin som får melken til å flyte lettere.
27. Barnet må rape skikkelig etter hvert måltid - særlig om det får melk fra flaske.
28. Homøopati, akupunktur, og fotsoneterapi har ikke vært vitenskapelig undersøkt som behandling ved kolikk. Men mange har oppevd positiv effekt, så det er verdt et forsøk. Få henvisning fra legen, så blir det litt billigere.
29. Forsøk kiropraktor. Er babyen din mye urolig i i tillegg "sterk i nakken"? Det kan være kiss/kidd syndrom, en skjevstilling i nakken som ofte kommer som resultat av en vanskelig fødsel (med tang/vakum m.m.) Det lar seg behandle hos kiropraktor, som oftest ca 3 behandlinger. Få henvisning fra legen, så blir det litt billigere.
30. Sov når barnet sover!
Trøst deg med dette: Det vil gå over. Og dere vil få det bedre. MYE bedre.
Og husk: Har du først gått barbent på glødende kull, klarer du det meste som måtte komme, supermamma!
Og husk: Har du først gått barbent på glødende kull, klarer du det meste som måtte komme, supermamma!
Å være mamma: Fra rillestrikk til spedbarnskolikk - ikke alle kan lage cupcakes
Du føler deg minst 50 kilo lettere. Arvingen kom seg helskinnet ut av fødselskanalen. Blomstene, bamsene og lykkeprisningene tar ingen ende. Du bobler over av nyvunne lykkehormoner idet du pakker dyna rundt den nyfødte og smiler omtåket. To dager har gått siden Det Store Smellet. Du er i tipp topp form. Bading og bleieskift klarte du jo lett! Og du kan nesten sitte. Med badering under rumpa kan du faktisk synkronisere sittingen med en normal samtale. Amming gikk over all forventning, særlig med et par Paralgin innabords.
Du er laget av jern. Du har født et barn, et menneske. Og er en sertifisert Verdens Beste Mamma.
Du er laget av jern. Du har født et barn, et menneske. Og er en sertifisert Verdens Beste Mamma.
Endelig. Et helt friår! Nå skal du bare kose deg. "Nyte det så lenge det varer", som de andre mødrene i vennekretsen har proklamert. Det skal du. Du gleder deg til å få det akkurat slik som dem. Det er tid for å bake kaker. For å strikke babysokker og blogge om de nyeste sofaputene fra Kremmerhuset.
Du smiler fornøyd og forventningsfullt til den (til nå) lille, perfekte dukken din, som sover fredfullt og stille i den svindyre babykurven (den du bare måtte, måtte ha). Nå skal du ha permisjon. Du skal ikke skrive en eneste rapport til sjefen. Du bobler over av frihetsfølelse. Du slipper morgenstress, trafikkork og stressende lunchmøter. Yess. Pur idyll.
Så. Skjer det noe.
Stillheten brytes. Æææ....ææææææ...AÆÆÆÆÆÆ!
Du smiler fornøyd og forventningsfullt til den (til nå) lille, perfekte dukken din, som sover fredfullt og stille i den svindyre babykurven (den du bare måtte, måtte ha). Nå skal du ha permisjon. Du skal ikke skrive en eneste rapport til sjefen. Du bobler over av frihetsfølelse. Du slipper morgenstress, trafikkork og stressende lunchmøter. Yess. Pur idyll.
Så. Skjer det noe.
Stillheten brytes. Æææ....ææææææ...AÆÆÆÆÆÆ!
Sjokket er enormt.
ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!
For ikke å snakke om fortvilelsen, utmattelsen, mangelen på søvn, depresjonen, skyldfølelsen, bitterheten, hjelpesløsheten, isolasjonen, sinnet, smerten, angeren og selvforbannelsen.
ÆÆÆÆÆÆ...ÆÆÆÆÆ...ÆÆÆÆ!
Hva er det jeg har gjort. Jeg vil på lunchmøte. Nååå! Vær så snill!
Du ringer sjefen og spør om han trenger en som kan steppe inn på kort varsel. Og sukker oppgitt når du hører at du har blitt midlertidig erstattet av nyutdannede Emma på 23.
Den lille hyler. Hyyyyler. Konstant. Du er rådvill. Du får ikke sove. Er det endelig stille en time, ligger du våken og lytter til dine egne angstfulle hjerteslag, som aldri når hvilepuls. Du har for lengst brent den forbanna sjokoladekaka mørkebrun, og avlyst 17 av de 20 avtalte barselbesøkene. Du har ikke engang strikket en halv sokk.
Det er ett ord som beskriver situasjonen:
DESPERASJON.
Du føler en forklarelsestrang. De andre forstår ikke hva du går igjennom. Moren din lurer på hvorfor du ikke stryker gulpesmekkene til babyen, slik som hun gjorde da hun fikk deg.
Pust ut, kjære venn. Det finnes hjelp.
Eller. Faktisk, kollikk kan ikke kureres. Men du kan forsøke disse 30 tipsene som kan roe ned avkommet.
Og du. Lykke til. Det går over. Til slutt.
ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!
For ikke å snakke om fortvilelsen, utmattelsen, mangelen på søvn, depresjonen, skyldfølelsen, bitterheten, hjelpesløsheten, isolasjonen, sinnet, smerten, angeren og selvforbannelsen.
ÆÆÆÆÆÆ...ÆÆÆÆÆ...ÆÆÆÆ!
Hva er det jeg har gjort. Jeg vil på lunchmøte. Nååå! Vær så snill!
Du ringer sjefen og spør om han trenger en som kan steppe inn på kort varsel. Og sukker oppgitt når du hører at du har blitt midlertidig erstattet av nyutdannede Emma på 23.
Den lille hyler. Hyyyyler. Konstant. Du er rådvill. Du får ikke sove. Er det endelig stille en time, ligger du våken og lytter til dine egne angstfulle hjerteslag, som aldri når hvilepuls. Du har for lengst brent den forbanna sjokoladekaka mørkebrun, og avlyst 17 av de 20 avtalte barselbesøkene. Du har ikke engang strikket en halv sokk.
Det er ett ord som beskriver situasjonen:
DESPERASJON.
Du føler en forklarelsestrang. De andre forstår ikke hva du går igjennom. Moren din lurer på hvorfor du ikke stryker gulpesmekkene til babyen, slik som hun gjorde da hun fikk deg.
Pust ut, kjære venn. Det finnes hjelp.
Eller. Faktisk, kollikk kan ikke kureres. Men du kan forsøke disse 30 tipsene som kan roe ned avkommet.
Og du. Lykke til. Det går over. Til slutt.
