fredag 6. september 2013
Kjære alle med frø i magen: Jeg vet hvordan dere har det. Jeg la på meg over 30 kg på 9 mnd. Nåla stoppet på 100 kg! Jeg hadde vann, som de kaller det, i armer, ben, kinn og føtter. Jeg gikk ikke, jeg rullet. Jeg passet ikke crocks i størrelse 43, jeg passet ikke gravidklær i str. 46. Snekkerbukse kunne jeg se langt etter, og det som skulle være lette blomstrete sommerkjoler satt mer som et pølseskinn på kroppen. Jeg sov med hodet høyt p.g.a. halsbrann, og bena høyt p.g.a. vannansamlinger. Jeg husker at jeg tenkte på hvor heldig jeg var som klarte å puste litt, der jeg lå i vinkel, ett hundre prosent stasjonært mellom et berg av puter.
Folk stirret ikke - de stoppet og stirret. Jeg følte meg feminin på linje med the Bearded Lady, og kunne sikkert stått ved hennes side i sirkusmanesjen. Helt ærlig. Jeg hatet det mer enn noe annet, dette å ha en kropp inni kroppen min, som tok over det jeg engang hadde av spenst, kvinnelighet og energi.
HVA HAR JEG GJORT, tenkte jeg, hver gang jeg så meg selv i speilet. Kroppen min gikk igjennom forandringer som føltes femti ganger verre enn trassalder, pubertet og forstoppelse på én gang. Nei, graviditeten var ikke planlagt. Du hadde helt rett i det du tenkte der. Jeg ville ha en baby, men jeg hadde ikke anelse om hva jeg gikk til. Og jo mer magen vokste, ja, jo mer skjønte jeg at nå var jeg rett og slett doomed, doomed, DOOMED. Dagene gikk sakte, mens jeg ventet på det som føltes som det skulle bli Den Store Eksplosjonen.
Jeg håper det kan være til trøst for deg som nå sitter med kulemage og tenker litt på "midjen" som er borte. Om ikke annet kan det kanskje få deg til å le litt.
Gravide får ganske sikkert, enten tidlig eller sent i sitt 9 måneder lange svangerskap, høre de kjente og konkluderende (og sikkert velmenende) kommentarene. De er mange, de er uten mening, og utbrytes gjerne etter en lang stirreseanse rettet mot din svangre og struttende mage, dine moderlige hofter og bryster, og dine runde, røde kinn.
Jeg har derfor laget noen forslag til hva den gravide kan svare, neste gang noen ser sitt snitt til å pøse ut velmenende morsomheter:
"Oi, så stor du har blitt!" (Andre varianter er gjerne; "Oi så SVÆR, BRED, RUND du har blitt!")
-Ja, det er ganske vanlig å bli bred når man går gravid, hva er din unnskyldning...?
"Ser det på hele deg, særlig i ansiktet!
-Ja, du er litt rødlig selv, har du hatt en hyrdestund nylig?
-"Jeg kan tydelig se på magefasongen at du venter en gutt/jente!"
-WOOO! MAGI! Har du vurdert en karriere som synsk tulling?
"Du spiser vel godt for tiden, eller?"
-Faktisk, så tar babyen plass i magen, så derfor klarer jeg ikke å presse i meg like mye mat som deg! ...Og jeg får definitivt ikke plass til den tørre sjokoladekaka der (laget selv du liksom.... din karrierekjerring....hrmf)
"Går graviditeten greit, du jobber vel fullt enda...?"
-Så hyggelig at du spør! Kvalmen har nesten gått over, så jeg spyr ikke mer enn annenhver dag nå. Det verker konstant i bekkenet, og ryggen er et eget kapittel. Jeg må tisse 8 ganger hver natt, og det er vanskelig å finne hvilestilling pga halsbrannen. Bena er hovner opp, det samme gjør fingrene. Jeg har ganske mye leggkramper, og når jeg ikke har det, får jeg gjerne noen kraftige spark fra babyen der inne, som resulterer i gnagsår på ribbbena. For ikke å snakke om forstoppelse, hodepine, svimmelhet, ømme bryster, og dårlig hukommelse. Jeg er konstant i følelsesmessig ubalanse, og er trist og (drepende...!) sinna om hverandre. Hva sa du, om jeg jobber fullt....? ( smiler pent og avsluttende).
Et annet irritasjonsmoment for den gravide, er kjente og ukjente mennesker som tillater seg å stirre merkelig uforskammet hardt og lenge på din mage og din gravide kropp, som om den var kommunal eiendom. Noen er også så frekke at de plasserer hender på magen din, uten å spørre om å ta på (din kropp). Istedet utbryter de et uforstyrret "sparker den?" mens de smiler ivrig.
"YES, beware of the monster in there, moahaha" (Lener seg truende mot personen som beføler magen)
"YES, beware of the monster in there, moahaha" (Lener seg truende mot personen som beføler magen)
Når det gjelder stirrerne, som befinner seg på gaten, på kjøpesenter, i nabolaget, på jobb; stort sett over alt, er det ikke stort annet å gjøre enn å ta av seg solbrillene, og stirre like hardt tilbake. Har du en ordentlig "feel-fat"-day (som det er mange av), kan det være fristende å åpne øynene voldsomt ( som i filmen "scream"..) og sette blikket i den nysgjerrige for å virkelig tydeliggjøre hva du mener om deres nøye observering.
Jepp, det krever sin kvinne å være gravid og offentlig eiendom. Det gjelder å bruke oppfinnsomheten og gjøre nytte av de ville hormonene når man skal svare for seg - enten det er det ene eller det andre spørsmålet. Bedrevitere og nysgjerrige tapere får finne seg i å bli glefset til av en løvinne som er dypt konsentrert og opptatt med den største jobben i livet. Vi bærer frem livets største forunderlighet. Stå på, dere formfulle....
