fredag 6. september 2013
En av de mest interessante episodene i løpet av de ni månedene jeg levde i kroppen til en kvinnelig sumobryter, skjedde på den lokale stranden. Jeg hadde nettopp sjokkert naboene med mitt store åsyn, der jeg skjærte gjennom vannoverflaten med mine 100 gravide kilo, sliten og svett etter en lengre svømmetur.
Nyter og er tilstede i øyeblikket
Deretter hadde jeg inntatt stranden og gravd et stort hull herfra til Beijing, for å få plass til min store, runde, gravide mage. Der lå jeg rimelig stasjonært, med appelsinhudrumpa i været, og øvde jeg på mindfulness. Jeg forsøkte å nyte et fredfullt øyeblikk i ett med naturen, tilværelsen, den drepende varmen og den nådeløse tyngdekraften som presset mine indre organer ned mot moder jord.
Deretter hadde jeg inntatt stranden og gravd et stort hull herfra til Beijing, for å få plass til min store, runde, gravide mage. Der lå jeg rimelig stasjonært, med appelsinhudrumpa i været, og øvde jeg på mindfulness. Jeg forsøkte å nyte et fredfullt øyeblikk i ett med naturen, tilværelsen, den drepende varmen og den nådeløse tyngdekraften som presset mine indre organer ned mot moder jord.
"Splatt" sa det, og en kongle traff traktorrumpa mi. Jeg kjente sinnet og hormonene kravle seg vei fra livmoren og opp mot lillehjernen, og det rykket i storetåa. Men jeg telte til ti, blåste bort et svett hårstrå fra det lubne ansiktet mitt, og forsøkte å ignorere tenåringsguttene som tilsynelatende hadde det svært morro.
"SPLATT" sa det igjen. En større kongle traff de mer sensitive fettlagrene på rumpa mi, ja denne gangen kjente jeg det faktisk litt. Igjen kjente jeg sinnet rumle inni meg, og babyen i magen vred på seg, i forventet lojal enighet med sin mor.
"SPLATT!" AAAARH! De...der......Pupillene mine utvidet seg, og jeg pustet tyngre, i noe som nærmet seg kampokse-stil. Jeg reiste opp min store, gravide kropp. Ristet av meg sand og den lokale faunaen av insekter. Vagget med mage og hengepupper med strake skritt mot de ufyselige, kvisete 12-åringene.
"Jeg skal lage mager kyllingkjøttdeig av den stygge, spinkle tenåringskroppen din"
Deretter satte jeg et blikk i dem, og skrudde instinktivt på min dypeste stemme... "SLUTT. MED DET DER. NÅ. ELLERS....".
Deretter satte jeg et blikk i dem, og skrudde instinktivt på min dypeste stemme... "SLUTT. MED DET DER. NÅ. ELLERS....".
Oi, oi, oi. Det ble stille. Småungene i strandkanten la fra seg strandspadene og stirret. Stranden holdt pusten. Måkene slapp taket i gamle pølsestumper og fløy til sjøs.
Jeg tok et dypt åndedrag, snudde meg og gikk tilbake til hullet mitt. Strøk magen beskyttende med den feite, vannfylte hånda mi og tenkte i samme øyeblikk på et passende mellomnavn til babyen. Guttene forsvant, og magen og meg fikk være i fred. Så, så, lille venn, det går bra hvis du gjør som jeg sier, hvisket jeg til gutten inni kulemagen.
